Panelovner og billig strøm har vært hverdagen vår i mange år. Blir panelovner og varmekabler den foretrukne løsningen når strømmen koster 2-3 ganger så mye, mest trolig ikke. – Jeg mener det er en alle tiders mulighet for rørleggerne til å utnytte det markedet som nå åpner seg.
Vi merker en betydelig pågang i forespørsler om gulvvarme, og regnestykkene rundt besparelser er store, påpeker Knut Olav Knudsen i Roth Norge.
Knudsen mener at el-bransjen i årevis har hevdet at vi har nok strøm og at den fortsatt vil være billig. Dette har påvirket myndighetene til å fire på kravet til alternativ oppvarming. I praksis fører dette til at det installeres mindre vannbåren varme. I realiteten har vi da som samfunn tatt vekk fleksibiliteten. Det er etter Knudsens mening ikke spesielt bærekraftig og fremtidsrettet.
- Men det finnes lys i tunellen, Enova har lagt til tre nye støtteordninger som skal stimulere til økt bruk av vannbåren varme i kombinasjon med varmepumpe. Disse tre tiltakene er:
1. Inntil 10.000 kroner i støtte når du skaffer deg smarte styringssystemer.
2. Inntil 5.000 kroner i støtte når du skaffer deg en smart varmtvannsbereder.
3. Vurderer du å investere i en væske-til-vannvarmepumpe, som i lengre tid har utløst en støtte på 10 000. Da bør du ta med en akkumulatortank samt installere vannbåren varme. Da får du en bonus på inntil 15.000 kroner, men alle tre tiltakene må installeres for å kvalifisere til bonus.
Det 3. tiltaket er en bonus som utbetales om du installerer en akkumulatortank, vannbåren varme og bergvarme. Til sammen kan du da oppnå 40 000 kr.
I mange år har Knudsen jobbet for og med vannbåren varme. I 2021 når strømprisen doblet seg, opplevde han en eksplosjon av forespørsler fra huseiere som ønsket hjelp til å redusere strømregningen.
- Problemet var ikke om de ville ha varmepumpe eller ikke, største utfordringen var at bygget ikke hadde et vannbårent anlegg. Resultatet endte ganske mange ganger med at de rev opp gulvet og investerte i et vannbårent gulvvarmeanlegg. Går vi til nabolandene våre, er det vanlig med vannbårne anlegg. Antagelig fordi de ikke har fråtset i billig strøm, understreker Knudsen.
Gulvvarme vil bli betydelig mer etterspurt
Han ser for seg at vannbåren gulvvarme vil bli vesentlig mer etterspurt i årene fremover. Mange ser på vannbåren gulvvarme som kostbart å installere, slik trenger det ikke å være.
- Vannbåren gulvvarme burde være en selvfølge i nye boliger. Entreprenørene velger ofte bort vannbåren gulvvarme. Men har de spurt kundene som skal bo i leiligheten om de gjerne kunne tenkt seg den behagelige varmen? Knudsen tror det er for lite fokus fra entreprenørene på kundens ønske. Han mener de høye strømprisene vil tvinge frem en eller annen form for vannbåren varme, slik at det blir mulig å unngå direkte bruk av strøm til oppvarming. Direkte strøm kan brukes til så mange andre ting, blant annet til transport, mener Knudsen.
- Ifølge entreprenørene bygges halvparten av leilighetene med etasjeskillere av hulldekke, som vist på tegningen til venstre. For å klare lydkravet er det vanlig å legge til en trinnlydsmatte (blått felt) og avrette med en flytsparkel. Dette gjøres uansett om det legges gulvvarmerør i støpen. Derfor blir kostnaden med å legge rør i avrettingsmassen minimal. Knudsen mener at kompetansen hos entreprenørene på dette feltet er mangelvare, at det er årsaken til at det ikke blir lagt rør ned i massen. Vi som bransje må ta en tur innom entreprenørene og finne frem til et konstruktivt samarbeid, der alle blir vinnere, påpeker Knudsen.
Kombineres den vannbårne gulvvarme med en perfekt bergvarmepumpe, kan bygget høste store besparelser hvert eneste år. Med strømpriser som pendler rundt 2 kr/kWh inkl. avgifter, er det som å installere en seddelpresse i kjelleren. Knudsen tror ikke så mange er klar over hvor lønnsom denne kombinasjonen er. Vannbåren gulvvarme sammen med bergvarme gir 4 gangen tilbake om installasjonen gjøres riktig.
- Den store utfordringen er at de som skal flytte inn i et nybygg ofte ikke er med på valget av løsninger. Men i rehabiliteringssammenheng ser man at det nå er større fokus på alternativer til direkte strøm, sier han.
Regnestykker som viser potensialet
Knudsen som har jobbet som rådgiver i mange prosjekter, trekker frem et helt konkret eksempel.
Eksempel fra en eldre villa i Oslo:
Forbruk:
• 25 000 kWh forbruk til oppvarming og varmtvann før varmepumpeanlegg.
• 1,5 kr/kWh estimert strømpris de neste årene med alle avgifter
• 37 500 kr/års forbruk til oppvarming og varmtvann
Investering
• 230 000 kr til nytt gulvvarmeanlegg
• 320 000 kr til varmepumpe og 200 m energibrønn inklusiv rør og el-arbeider
• 40 000 i støtte fra Enova
• 510 000 kr total investering etter at støtten fra Enova er trukket fra
• 2,5% - dagens rente
• 20 løpetid på lånet
Varmepumpen
• Typisk SCOP er 4 forutsetter et velfungerende gulvarmeanlegg
• 75% besparelse
Med estimert strømpris blir besparelsen 28 130 kr i året, det er i snitt 2 344 i måneden. Under vises en utregning fra en standard låneberegning. Den er med 20 år og besparelsen har vi regnet ut til 2 344 kr/måneden.
Det vil si at hele investeringen vi koste boligeier 2 703 – 2 344 = 359 kr/måneden.
Konklusjonen:
- Eksempelet viser at en boligeier får et bergvarmeanlegg med vannbåren gulvvarme i to etasjer for 359 kr/måneden. Det er med en strømpris på 1,5 kr/kWh, stiger strømmen til 1,73 kr/kWh blir hele anlegget selvfinansierende. Det vil si at besparelsen på varmepumpen finansierer seg selv og hele gulvvarmeanlegget, understreker Knudsen.
- Samtidig vil et bærekraftig og miljøvennlig varmeanlegg med stor sannsynlighet øke verdien på boligen, avslutter han.